I høst har flere konferanser og webinar belyst temaer rundt fleksibilitet og kvalitet i høyere utdanning. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDir) holdt i slutten av september sin første nasjonale konferanse, med tittelen «Kvalitet og tilgjengelighet for framtidas behov». De ville snakke med sektoren om stoda i høyere utdanning, om hvordan løse samfunnsutfordringer, og stilte spørsmål som; Hva er samfunnets kompetansebehov? Hva driver kompetansebehovene?
Direktør i HKDir Sveinung Skule, innledet med å peke på sterke drivere for kompetansebehovene til å være demografisk utvikling, teknologisk utvikling/digitalisering – spisskompetanse til å utvikle teknologien, grønn omstilling, samt geopolitikk som endrer produksjonslinjene (hvem som kan produsere og hvem vi kan handle med). Den demografiske sammensetningen i befolkningen, med et relativt og faktisk økende antall eldre, er massivt omtalt i NoU-er og meldinger til Stortinget siste tiår (Meld. St. 29, Meld. St. 19, Meld. St. 24, Meld. St. 40, NoU 2020:2, NoU 2023:4). De demografiske utfordringene vil særlig påvirke helse- og omsorgssektoren, men også mer generelle spørsmål som omhandler samfunnets bærekraft;
- Kompetansebehovutvalget viser at teknologisk utvikling, klimautfordringer og demografiske endringer vil medføre endringer i næringsstrukturen, arbeidslivet og kompetansebehovene i årene fremover. Allerede nå sier 60 prosent av bedriftene at de har et udekket behov for kompetanse (Meld. St. 40, 2021, s. 91).
Rekrutteringsproblemer viser seg i mange næringer som bygg og anlegg, industri av ulike slag, ingeniører og ikt-fag. Mens det er innenfor helse- og omsorgssektoren at mangelen på arbeidskraft viser seg størst og tydeligst. Nye, fremtidige kompetansebehov, viser seg også ved at en rekke arbeidsoppgaver vil endre seg som følge av den teknologiske utviklingen. Kompetansebehovene vil være i fortløpende endring også i jobber som ikke forsvinner, slik som i helse- og omsorgsyrker (NoU 2020:2).
Årsakene til udekkede kompetansebehov mener HKDir skyldes langt på vei tre hovedutfordringer; kapasitetsutfordringer, attraktivitetsutfordring, og regional mismatch. Det siste betyr at en ikke finner rett studiet på rett sted, selv om utdanningssystemet i Norge hatt stor vekst siste år. Her er nå 330 000 studenter – i antall like mange som i Sverige. Det er også foretatt mange tiltak for å videreutvikle utdanningskvaliteten; faglig fellesskap for ansatte, mentorordning for studenter, etablerings av læringssentra og støttemiljø, tverrfaglig studieprogram for å løse samfunnsutfordringer m.v. Alt i alt er det gjort mye, og noen parameter viser også god utvikling, blant annet gjennomføringsgraden blant nye studenter.
Likevel bør sektoren ikke vær alt for selvtilfreds, når vi ser på Riksrevisjonens rapport Universiteta og høgskulane sitt arbeid med å vidareutvikle kvalitet i studieprogramma (2023). Denne viser til at det fortsatt er for lav gjennomføringsgrad, for lite studentaktive læringsformer, studentene er ikke fornøyde med oppfølgingen, og deres erfaringer og perspektiv må brukes mer. En ser også samme trend internasjonalt. Det er etablert flere nasjonale læringssenter og støttemiljø, hvor tilskuddsmidler har god effekt lokalt, men det har likevel ikke gitt ønskede endringer på systemnivå.
Stadig flere etterspør fleksible utdanninger, mens tilbudet vokser ikke like fort som etterspørselen. For å bøte på dette støtter og oppmuntrer HKDir til flere tiltak, blant annet tiltak for internasjonalt samarbeid og mobilitet, digital omstilling, universell utforming og inkluderende læringsmiljø. Så hvordan kan vi dra lærdom av Riksrevisjonens rapport og hvordan kan digitale løsninger være med å styrke mulighetene for høyere utdanning for flere, for å møte rekrutterings- og demografiutfordringer? Store spørsmål, som vi skal se videre på i bloggen og i DUoID-prosjektet.
Kjersti Helene Haarr, førstelektor og prosjektleder DUoID
Referanser:
Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldinga. Helse- & omsorgsdepartementet
Meld. St. 24 (2022-2023) Fellesskap og meistring; Bu trygt heime. Helse- & omsorgsdepartementet.
Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg. Helse- & omsorgsdepartementet.
Meld. St. 40 (2020-2021) Mål med mening. Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
NoU 2020: 2. (2020) Fremtidige kompetansebehov lll. Læring og kompetanse i alle ledd. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-2/id2689744/?ch=4
NoU: 4 (2023) Tid for handling. Personell i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- & omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/
Riksrevisjonen (2023) Universiteta og høgskulane sitt arbeid med å vidareutvikle kvalitet i studieprogramma, rapport 3: 14 (2022-2023). https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/NO-2022-2023/universiteta-og-hogskulane-sitt-arbeid-med-a-vidareutvikle-kvaliteten-i-studieprogramma.pdf