av Kerenina K. Dansholm, Institutt for helse/KURV (kultur og religion), VID vitenskapelige høgskole
I mars 2023 fikk jeg muligheten til å delta på en samarbeidstur til Midtøsten i regi av universitetet. Jeg skulle holde en gjesteforelesning om vitenskapsteori og hadde forberedt meg ved å bruke PowerPoint-slides fra en annen professors forelesning om historien bak vitenskapsteorien. Jeg la merke til et betydelig gap i historien mellom antikkens Hellas og opplysningstiden i Europa. Dette minnet meg om tiden da jeg selv tok Ex.phil (eksamen philosophicum) ved universitetet, og jeg innså at det var faktisk det samme der. Dette vekket min nysgjerrighet, og etter litt undersøkelser fant jeg ut at mye av den «manglende historien» tilhører den islamske gullalderen (fra det 8. til det 14. århundre). For eksempel skrev Ibn Sina, kjent som Avicenna i Europa, et medisinsk leksikon som ble fullført i 1025 e.Kr. Dette verket dannet grunnlaget for pensum og medisinske referansebøker helt frem til 1650 e.Kr.
Siden turen gikk til Midtøsten, bestemte jeg meg for å inkludere noe i presentasjonen min om muslimske filosofer og vitenskapsmenn fra den islamske gullalderen. Under forelesningen ble det tydelig at alle studentene der var godt kjent med disse filosofene og vitenskapsmennene. Vi forstår at vitenskap bygger på tidligere vitenskapelig arbeid, og min korte undersøkelse av islamske filosofer og vitenskapsmenn avdekket raskt at denne kunnskapen også er en del av vår vitenskapelige arv, på grunn av den sterke mauriske påvirkningen på den iberiske halvøya gjennom flere århundrer. Hvorfor er dette da ikke inkludert i Ex.phil-pensumet? Hvorfor er det utelatt fra våre diskusjoner om vitenskapshistorie?
Vi er klar over at juks og plagiering ikke aksepteres ved universitetet, men her snakker vi om en annen form for plagiering. Vestlig filosofi bygger videre på kunnskapen fra disse muslimske filosofene og vitenskapsmennene, men de får ikke den anerkjennelsen de fortjener i våre diskusjoner om vitenskapshistorie. Hva annet mangler i vår vitenskapshistorie?
Vi er klar over at mye historie har blitt omskrevet og formet slik at vinneren kan fremstå som helten. Men vi som majoritetsbefolkning blir begrenset når vi ikke anerkjenner ulike bidragsytere og ulike former for kunnskap. Tenk på den kunnskapen som samene har bidratt med, eller hva de kunne ha bidratt med hvis våre fordommer ikke var så sterke. De fleste kjenner til Mari Boine, og vi verdsetter hennes kulturelle bidrag. Men nå begynner det å gå opp for oss at det er mye storsamfunnet kan lære av urfolk når det gjelder deres forhold til miljøet, ettersom vi sliter med å finne en balanse som kan sikre våre barns fremtid.
I DUoID-diskusjonen om det universelle og det interkulturelle, utforsker vi spørsmål knyttet til vitenskap, kunnskap og hva som regnes som gyldig vitenskap. Kan vi virkelig hevde at noe er universelt, dersom vi ikke anerkjenner ulike bidragsytere? Hvor mye kunnskap går vi glipp av ved at den ikke betraktes som «vitenskapelig» fordi formen og formuleringene er noe annerledes enn det vi er vant til?
Uten å gå dypt inn i diskusjoner om rasemessig hierarki og arven etter kolonialismen, er det tydelig at det er en tendens til å vurdere vestlig kunnskap som gyldig eller vitenskapelig, mens ikke-vestlig kunnskap ofte avfeies som ugyldig eller uvitenskapelig. Hansen (2022) viser at pensum i samfunnsvitenskap ved flere norske universiteter i stor grad er dominert av vestlige forfattere. Tenker vi virkelig at vestlige vitenskapsmenn er fri for fordommer og har bedre forståelse for verdenshistorien og problemstillinger enn ikke-vestlige? Hvordan ville en bok om norsk historie og samfunnsutvikling blitt mottatt i Norge hvis den var skrevet av en kineser som aldri hadde bodd i Norge, bare besøkt landet? Ville den blitt ansett som mer objektiv, eller ville vi tenke at forfatteren ikke var tilstrekkelig kjent med den lokale konteksten til å skrive en slik bok om Norge?
Våren 2024 vil vi arrangere et seminar om kunnskap, avkolonisering og de universelle og interkulturelle dimensjonene av vitenskap. Vi håper å få dere med på denne utforskende reisen!
Ref.: Hansen, K. F. (2022). “Decolonizing academia” in Norway after #RhodesMustFall. Archipélies, 13, 1–25.