DUoID bygger på felles læring og at tiltak tas frem gjennom dialog, testes og evalueres for at gjøre utdanningen bedre. Samskaping i prosjektet skjer gjennom dialog med interessenter, studenter, lærere og forskere både mer formelt i referansegrupper, men også i uformelle møter, mail og samtaler. Samskaping i prosjektet startet allerede i planleggingsfasen, og er under kontinuerlig utvikling. Det er ikke alltid enkelt å samskape, det krever engasjement, fleksibilitet og et felles mål. En kritikk til samskaping som metode er at den tar tid. Samskapning kan imidlertid bidra til endringer til det bedre.
Møter preges ofte mer av informasjonsdeling enn av dialog, også i prosjekter med samskaping. For at fremme dialog bør informasjonsmateriale sendes ut i god tid så alle deltakere har mulighet at reflektere på forhånd. Å skape rom for dialog er også å være tilgjengelige for uformell dialog. Møteplasser på nett eller asynkrone e-postkonversasjoner kan gi slike muligheter til aktivitet, med mulighet til å svare på og bygge videre på de forslag som kommer. Det er viktig at det finnes «space to talk» for at skape «space to change» i samskaping (Knowles et al., 2021), men det er også viktig med rom for refleksjon. Det viktigste i samskaping er relasjonen mellom deltakere i prosjektet, og spesielt forskere og læreres villighet til å endre sine holdninger grunnet den feed-back som de får (Knowles et al., 2021).
Det er forslag, kritikk og positive tilbakemeldinger til DUoID, som driver prosjektet videre, ikke en enkelt prosjektledelses planer. I samskaping er det viktigere å verdsette samskapingprosessen, enn kun fokusere på effektene av samskapingen i lys av foreløpige og mindre målsettinger (Bandola-Gill, Arthur, & Ivor Leng, 2022). Foreløpig kunnskapsutvikling om digital, universell og interkulturell didaktikk i prosjektet er overførbar til andre kontekster. Dette er også en overordnet målsetting, som er viktig for å fremme større systemendring og effekten av et prosjekt som DUoID.
Nå har DUoID snart vært pågått i et år og vi vil takke for det verdifulle samarbeidet i prosjektet!
Referanser
Bandola-Gill, J., Arthur, M., & Ivor Leng, R. (2022). What is co-production? Conceptualising and understanding co-production of knowledge and policy across different theoretical perspectives. Evidence & Policy, 1-24. doi:10.1332/174426421X16420955772641
Knowles, S. E., Allen, D., Donnelly, A., Flynn, J., Gallacher, K., Lewis, A., . . . Drinkwater, J. (2021). More than a method: trusting relationships, productive tensions, and two-way learning as mechanisms of authentic co-production. Res Involv Engagem, 7(1), 34. doi:10.1186/s40900-021-00262-5
Av: Kristina Areskoug Josefsson, VID Vitenskapelige Høgskole