Er du blandet, hybrid, fleksibel eller rett og slett omvendt? På safari i begrepsjungelen

Uttrykkene er mange, og det er vanskelig å samles om entydige, for ikke å si presise definisjoner. Denne bloggposten gjør heller ikke krav på noe slikt, men er mer en refleksjon rundt hvordan vi kan tenke tilpasning og valgfrihet for studentene.

Fleksibilitet for å gjøre utdanning mer tilgjengelig har både en kvalitativ og en kvantitativ side. Fleksibilitet i dimensjoner som sted og samhandling kan bidra til at flere får anledning til å delta i undervisning, det kan for eksempel gjelde studenter i rurale strøk eller med spesielle behov, mens fleksibilitet i innhold og metode kan bidra til et bedre læringsutbytte hos dem som allerede deltar i undervisningen [1].

Et fleksibelt undervisnings- eller studieopplegg kan være mer inkluderende enn undervisning som ikke er det, men stor grad av valgfrihet krever ofte en stor grad av selvregulering, og studenter som er avhengig av mer støtte og veiledning kan dermed ende med lavere læringsutbytte eller falle helt av studiet om de ikke får tilstrekkelig hjelp. Også kulturelle oppfatninger som tilsier at høyere utdanning består i å bli fortalt hva man skal skrive på eksamen, og hvilke bøker man skal lese, av en autoritet (og de oppfatningene finnes i norske så vel som internasjonale studenter) kan gjøre det vanskelig å ha selvtillit på egne valg.

Alle uttrykkene i overskriften har vært brukt til å beskrive undervisning som bruker en kombinasjon av samlinger ansikt-til-ansikt og en mer fleksibel del av opplæringen der studentene jobber på egenhånd. Så kan man si at slik har man jo alltid gjort det: felles forelesninger kombinert med egenstudier av pensum. Derfor kan vi kanskje legge pedagogisk bruk av digital teknologi til grunn for begrepene. Og beskrive blandet undervisning/blended learning (det ser ut til at denne forskjellen i verb-bruk har etablert seg uten at jeg ser at vi oppfatter innholdet i begrepet så ulikt på norsk og engelsk) som en blanding av asynkrone, og typisk nettbaserte, aktiviteter og synkrone økter ansikt-til-ansikt. I et gjennomtenkt læringsdesign der det er planlagt hvilke aktiviteter som skal være felles og hvilke aktiviteter studentene kan arbeide med hver for seg.

En populær form for blandet undervisning er omvendt undervisning (flipped classroom) der omvendingen består i at studentene ser forelesninger på video hjemme og bruker tiden på campus til å samarbeide/diskutere/få veiledning på individuelt arbeid. Omvendt undervisning har (i et teknologiperspektiv) ganske lang tradisjon i utdanning og begrunnes ofte med at studentene får et bedre læringsutbytte. Den kan være mer eller mindre fleksibel, men teknologien kan uansett gi noen fordeler ved at studentene kan tilpasse forelesningstempoet og -tidspunktet til sine egne behov. Om gruppestørrelsen tillater det vil bedre tid til felles aktiviteter kunne legge mer til rette for veiledet, aktiv og sosial læring. Det er ganske morsomt å tenke på at man har brukt metoden med at studentene leste pensum hjemme som forberedelse til veiledet studentaktivitet på campus uten at det ble kalt omvendt før digital teknologi kom inn og ga metoden et navn og popularitet. En teknologisk hale som lærte en gammel hund nye triks… bare for å blande ordtakene.

Begrepene hybrid og hyflex er i ferd med å bli et post-pandemisk allemannseie, eller i det minste mangemannseie, og er nok på norsk vanligvis knyttet til forelesningsdelen, eller den lærerstyrte delen, av undervisning. Mange forstår hybrid som synkrone samlinger, gjerne i form av forelesning, der studentene deltar ved enten å komme til campus eller via videoverføring, fortrinnsvis toveis.

HyFlex legger til enda et alternativ, nemlig det asynkrone [2]. På den måten vil en undervisningssesjon bli tilbudt studentene som en felles aktivitet på campus (altså tradisjonell forelesning) som også strømmes til studenter som sitter hjemme (eller annet selvvalgt sted) gjerne med interaktivitet i sanntid gjennom chat eller apper som Mentimeter eller Padlet. I tillegg vil opptaket ligge ute for studenter som vil delta på et annet tidspunkt, gjerne knyttet til asynkrone aktiviteter som asynkron diskusjon, Q&A eller en quiz.

Dette høres jo voldsomt ut, og hvor mange institusjoner som har kapasitet til å tilby studentene alle disse alternativene i hele studieprogram er et annet spørsmål. Dette sammen med at ideen ser ut til å være ganske ny gjør at vi vet mindre om hvilken effekt slike tilbud vil ha på deltagelse og læringsutbytte for studentene på lengre sikt. Men som med det meste annet som dukker opp av undervsiningsfilosofi og -metodikk kan det være verdt å reflektere litt over om dette er noe vi kan bruke til å gjøre læringen mer tilgjengelig. DUoID holder på med sitt eget lille hyflexe forsøk med to valgfrie alternativer: https://duoid.no/hybridundervisning-som-en-del-i-livslang-laering-test-av-nytt-arbeidssett/

Referanser:


[1] https://www.nifu.no/publications/1890279/

[2] https://library.educause.edu/-/media/files/library/2020/7/eli7173.pdf

Av: Kari Olstad, seniorrådgiver, Fleksibel utdanning Norge

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.